hits

Blogg

Ja til mer penhet i skolen



Debatten om kartlegging og dokumentasjon i osloskolen er en sunn debatt.

Siden byregjeringen tiltrdte har 140 av 175 rektorer rukket vre i mediene og si sin mening i full penhet. Det er bra. Men Oslo kommune har fortsatt ikke full penhetskultur. 140 lrere svarte rektorene, men ikke alle navn kom p trykk fordi lrerne bekymret seg for konsekvensene.

Debatten som har vrt tyder likevel p at vi er p vei mot mer penhet. Dette har en klar sammenheng med et tydelig signal fra politisk ledelse. penhet og ytringsfrihet var et hovedtema da byrdsleder Raymond Johansen mtte etatssjefene i Oslo denne uken. Skolebyrden Tone Tellevik Dahl (Ap) har understrekt at bde politikere og skoleadministrasjonen, den enkelte rektor og lrer m bde tle og bidra til en god skoledebatt. Slik var det ikke under Hyres regime i byen de siste 18 rene.

Arbeiderpartiet heier p debatten som i bunn og grunn handler om hvordan Osloskolen kan utvikle seg videre til beste for bde elever og ansatte. 140 politikere trenger ikke svare 140 rektorer og 140 lrere. Vi skal lytte.

#JegHarSett

Videoen som viser en kvinne med hijab som blir skjelt ut og sltt p T-banen har sjokkert mange. Jeg har selv vrt vitne til lignende episoder.

For noen r tilbake tok jeg trikken til Carl Berners plass. Plutselig skrek en mann til en ukjent kvinne som satt p trikken. Han skjelte henne ut fordi hun gikk med hijab. Han beveget seg nrmere, mens han skrek etter henne. Damen satt stille og ignorerte hans utsagn, mens mannen til slutt snart sto ved siden av henne. Da grep jeg inn og stelte meg raskt opp i mellom dem. Jeg ba den urimelige mannen holde seg unna henne. Han trakk seg noen skritt tilbake. Da trikken stoppet p neste stopp, sto kvinnen med hijab klar for g av trikken. Hun fortalte meg imens hun var grtkvalt at det var for det beste at hun bare tar neste trikk. Denne kvinnen kunne vrt min sster, min mor eller en hvem som helt annen som ogs gr med hijab. Jeg kjente sinne inni meg.

En annen episode opplevde jeg p toget for cirka ett r siden mellom Larvik og Oslo. Mannen som angrep en kvinne med hijab p toget var direkte ustabil. Toget var fullt, men han valgte bestemt angripe den ene kvinnen med hijab som satt i vognen. Tilfeldig? Jeg tror ikke det. Heldigvis satt hennes snn ved siden av henne og sto opp for sin mor. Kvinnens snn fortalte meg seinere at han var nyoperert, og at han derfor ikke blandet seg inn - fr han s sin mor bli fysisk angrepet.

En tredje hendelse opplevde jeg p t-banen for noen uker tilbake. Da kom fire kvinner med hijab inn p t-banevognen. De ble ikke utskjelt eller sltt, men likevel; en gruppe med eldre mennesker begynte snart baksnakke. Det var ingen tvil om at det var kvinnene og deres hijab de snakket om. De ristet p hodet, og ga jentene stygge blikk. Kvinnene selv hrte eller merket lite, men jeg fikk med meg den respektlse baksnakkingen.

Mine opplevelser representerer kun noen av sikkert mange ubehagelige opplevelser. For min del begynner historien gjenta seg - p toget, p trikken og t-banen. Emneknaggen #jegharsett p twitter viser at mange der ute har opplevd rasisme p kroppen i det offentlige rom. Er det et slikt samfunn vi nsker? Vold blir utvd mot fredelige mennesker p vei til sine hjem, skoler eller arbeid. Kvinner og menn blir utskjelt, sltt og dytta ? fordi de tilhrer en religion eller gr med religise plagg.

Det handler om holdninger. Fordommer frer til at mennesker i verste fall kommer til et punkt hvor de utfrere forferdelige handlinger. Derfor m vi som samfunn bekjempe fordommene som finnes.

Vi har et ansvar til si ''STOPP!''. Vi m si stopp til alle som angriper fredelige, uskyldige mennesker p bussen, T-banen eller trikken. Da jeg forleden s video av kvinnen som ble angrepet p t-banen, reagerte jeg sterkt p at ingen grep inn. Kvinnen med hijab ble skjelt ut og sltt p T-banen. Vi m blande oss nr vi ser en person bli urettferdig behandlet. Aldri m vi la et offer for rasisme st alene.

Skvist mellom to ekstreme flyer



Foto: Stig Ark

To ekstreme grupper i det norske samfunnet, hyreekstreme og ekstreme islamister, finner sammen p et punkt; De misliker moderate muslimer. Det er ikke lett for en norsk-muslim fre en kamp mot ekstreme miljer p to fronter. Det er en kamp som kan koste.

Den strste fienden for ekstreme islamister er muslimer selv. Ekstremistene mener at det er kun de som representerer islam, ingen andre. De liker derfor ikke hre modige stemmer fra det muslimske miljet som forteller dem at de tar feil. Ekstreme islamister vil gjre alt de kan for kvele disse stemmene. Derfor leser vi med jevne mellomrom om trusler, trakassering og angrep rettet mot muslimer som velger ta til motmle mot radikale islamister.

P en annen side, er hyreekstreme og innvandrerfiendtlige krefter heller ikke s glade i moderate muslimer. Denne gruppen forsker tegne et bilde av Islam som moderate muslimer utfordrer. Eksempelvis skrev Hege Storhaug p sidene til Human Rights Service (HRS) forrige uke om at 81 prosent av alle arabere er IS-sympatisrer. Jo flere arabere og muslimer som str fram som motstandere av vold og terror utfrt i Islams navn, jo mer naken blir Storhaugs statistikk. En statistikk som gr fullstendig p tvers av seris forskning p dette omrdet.

Modige stemmer betaler en hy pris. Kommentarfeltene er fulle av krenkende ord mot disse. Reaksjonene verdalingen Fatima Almanea fikk om at hun gr pkledd som terrorister fordi hun brer hijab er et ferskt eksempel p dette. Ekstreme muslimer ser sikkert p henne, slik som de ogs ser p meg, som vantro fordi hun er sosialdemokrat og muslim samtidig.

Konklusjonen er; Ingen ekstremister er glade i moderate muslimer. Vi som samfunn har i felleskap et ansvar for sikre at alle muslimer ikke blir skjrt over en kam. Vi m ta vare p hverandre, - ikke sette alle mennesker i samme bs. Ikke alle som anlegger skjegg er ekstreme, og ikke alle ekstreme anlegger skjegg. Vi m sette pris p modige stemmer fra det muslimske miljet som str fram mot voldelig ekstremisme. Norge trenger flere av disse.

Den sittende regjeringen m slutte tro at en eller to konferanser vil bekjempe ekstremisme i landet. Den nasjonale handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme er bde for lite og for seint. Det m et mer bevisst, konkret og kontinuerlig arbeid til for lykkes. Skolen, bibliotekene, tros- og livssynssamfunn og frivilligheten er blant kreftene som m trekkes inn.

Ddelig generalisering


Foto: Privat

Hege Storhaug skriver i sidene til Human Rights Service at 81 prosent av alle arabere er IS-sympatisrer. Dermed konkluderer hun med at minst 8000 IS-sympatisrer vil komme til Norge dersom vi tar i mot 10000 syriske flyktninger. Dette er noe av det mest usaklige jeg har lest i hele mitt liv.

Jeg er norsk-araber. Min familie kom til Norge fordi faren min var politisk aktiv i Bahrain og kjempet for demokrati og frihet. I flge Storhaugs tankemte, er 81 % av min familie IS-sympatisrer. Jeg vet at de ikke er det. Jeg vet at alle mine mange norsk-arabiske venner ikke er IS-sympatisrer. Min statistikk er mer kvalitetssikret enn Storhaugs tall som baserer seg p en enkel underskelse p internett. En svakere grunnlag for en pstand m du lete lenge etter.

Den er ogs bevislig feil. En grundig studie gjennomfrt av Pew Research Center i USA viser tvert i mot at sttten til ekstremisme blant muslimer ikke bare er lav, den er synkende. Muslimer ser med stadig kende bekymring p islamistisk vold og terror. Underskelsen er basert p en kartlegging av holdningene til 50.000 muslimer i 35 land over seks r.

I fjor ble jeg truet p pen gate av IS-sympatisrer. Jeg har flt p kroppen hvordan det er bli plaget fordi jeg som norsk, araber og muslim str fram og uttaler meg mot IS. Som jeg skrev den gang;

Den strste fienden for ekstreme islamister er muslimer som meg. Lukkede ekstreme miljer lever i sin egen underverden, og er veldig lite pne. For dem finnes det bare ett riktig argument. Ekstreme islamister mener at det er kun de som representerer islam, ingen andre. Nr de blir fortalt av en muslim som meg at de er p villspor, tler de ikke bli avslrt. Dette er i seg selv en god grunn til at muslimer m engasjere seg mer i kampen mot ekstremisme. Imamene m vre mer synlige.

Det jeg skrev i fjor mener jeg fortsatt. Derfor er det underlig lese at Storhaug mener det er 81 % sannsynlighet for at jeg sympatiserer med IS fordi jeg har den bakgrunnen jeg har. I min kamp mot ekstreme grupper i samfunnet har jeg hele veien ftt sttte av en stor majoritet i det muslimske samfunnet her i Norge.

Usaklig generalisering p det nivet vi str ovenfor er svrt farlig. Fr man leder en slik kloakkstrm ut i samfunnet, m man tenke seg nye om hvilken forurensing dette vil skape. skape en oppfatning om at alle med arabisk bakgrunn sttter mord, voldtekt, drap og terror setter dype spor som ofte er vanskelig rette opp. La oss kalle en spade for en spade. Hege Storhaug er med p spre hat mot enkelte minoriteter i samfunnet.

Slike holdninger som Storhaug viser kan bidra til mer segregering i samfunnet, og kan i verste fall bidra til kt ekstremisme. Hun heller mer bensin blet til Hyre-ekstreme som i den sammenhengen vil tro og juble for hennes tall og tankemte. P den andre siden vil de som er p vei inn i ekstreme islamistiske grupper bli enda mer provosert. Dette bidrar ikke til mindre ekstremisme i samfunnet. Tvert imot.

Vi har et ansvar for hva vi sier og skriver. Generalisering kan vre livsfarlig.

Vi kan ikke stole p toget

Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Pendlertogene er enten forsinkede, stappfulle eller innstilt.

Dere som hver eneste morgen bruker toget for pendle inn til sentrum i Oslo forstr mitt poeng. Er du blant dem som tar toget til Oslo S fra Holmlia, Asker eller Lillestrm i 7-tiden for rekke jobb til klokken 8, vet du at det er langt fra sikkert om du i det hele tatt fr plass om bord.

Er du blant de heldige som fr plass, m du tidlig bestemme deg hvorvidt du skal st med armene opp eller ned langs siden. Nr valget frst er gjort er det umulig ombestemme seg.

Om toget er innstilt, kan du glemme komme deg p jobb i tide. P veien str bilene stille, og bussen er sjansels nr den skal prve ta unna trykket som oppstr p grunn av innstilte togavganger.



223 forsinkede tog hver dag

Senest denne uken opplevde jeg at mitt tog var bde forsinket og i tillegg s stappfull at jeg ikke fikk plass da toget frst ankom Hauketo. Jeg mtte vente p neste tog og kom derfor for sent til jobben. Hver dag er i snitt 223 persontog forsinket eller innstilt. Det tilsvarer 81 413 togavganger i ret, slik VG opplyste 14. april. Det er Samferdselsministerens ansvar sikre at togene kommer.

Samferdselsministeren har n lagt frem forslag om en jernbanereform.

Feil i signalsystemet, tekniske problemer med togene og feil med sporene er blant utfordringene. Lsningene samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) kommer med er et nytt direktorat for jernbane.

Et eget direktorat kan aldri vre en lsning. Hadde det vrt s enkelt i politikken, ville politikere opprettet et nytt direktorat for hvert problem og lst alle utfordringer.

Jernbanereformen gir ikke gode svar p hvordan flertallet p Stortinget har tenkt lse alle de utfordringene vi i dag finner i jernbanesektoren.

Selv om 200 ulike togselskaper konkurrerer mot hverandre, vil ikke det gi ett eneste ekstra tog gjennom tunnelen i Oslo sentrum ? der kapasiteten allerede er sprengt. S lenge det ikke kommer forbedringer p infrastrukturen, vil situasjonen bli den samme. Bedre infrastruktur er viktig, ikke bedre organisering.

Satser p buss og trikk

Hadde det sittende byrdet med ledelsen av Stian Berger Rsland (H) gjennomfrt de 100 tiltakene Ruter og Bymiljetaten foreslo for bedre fremkommelighet for buss og trikk, hadde situasjonen vrt mye bedre for alle oss som pendler. Av 100 tiltak har det sittende byrdet kun gjennomfrt rundt 20.

Nr det tar kortere tid vente p et forsinket tog enn ta en buss som str i k, venter man heller p det toget som er forsinket.

Arbeiderpartiet vil sikre bussen og ikke minst trikken bedre fremkommelighet slik at kollektivtrafikken har flere ben st p nr noe gr galt. Dette vil gi et mer robust kollektivnett.


Storbyenes landsmte

Jeg har i forrige uke vrt p mitt femte landsmte i Arbeiderpartiet. Storbyene ble lftet som et eget tema, og det ble vedtatt et eget program for storbyene med politikk for blant annet levekr og velferd, transport og milj og aktivt nringsliv i storbyene. Storbyene har aldri ftt s mye plass og gjennomslag som p dette landsmtet, det var bde riktig og viktig.

Storbyene vokser, og i Oslo kommer befolkningsveksten i alle deler av byen. Befolkningsveksten er ogs kraftig i kommunene rundt hovedstaden og i og rundt andre storbyer som Trondheim, Bergen og Stavanger. Den voldsomme befolkningsveksten storbyene skal ta imot i rene som kommer vil by p betydelige utfordringer. Byene sliter allerede med store klimagassutslipp. Luften er p de verste dagene s ille at noen barn og eldre ikke kan oppholde seg utendrs. Den sterke befolkningsveksten vil ke presset p en allerede overbelastet infrastruktur og et hardt presset kollektivtilbud. Men hndterer vi veksten riktig byr den ogs p store muligheter, bde for storbyregionene og for Norge.

Partileder Jonas Gahr Stre bemerket i sin pningstale at vi har lykkes med skape gode velferdstilbud i hele landet gjennom samspillet mellom by og land. Gahr Stre vil bygge videre p dette samspillet. Dette satt standarden for debatten p landsmtet og det ble ingen debatt preget av store motsetninger mellom land og by, men heller by med land - og land med by.

Transport og milj; Arbeiderpartiet ser mulighetene veksten vil by p. Muligheten til utvikle storbyene gjennom nye boliger, arbeidsplasser og mtesteder. Transport er nkkelen til suksess. Derfor gikk landsmtet inn for 70 % statlig finansiering av tunge og viktige kollektivprosjekter i storbyene. For Oslo betyr dette finansiering av ny t-banetunnel, ny t-baneforbindelse p tvers av Groruddalen, t-bane til Ahus og finansiering av t-bane til Fornebu. Store og helt avgjrende lft.

Levekr og velferd; Storbyene mter store sosiale utfordringer. Selv er jeg oppvokst p Holmlia hvor flere barn og unge ikke har rd til delta i idretts- og kulturaktiviteter.
Arbeiderpartiet vil gi alle like muligheter. Dette gjr vi gjennom en politikk som ser alle, lfter alle, og samler alle. Vi vil satse ekstra i omrder som opplever stor utfordringer. Sprk er nkkelen for lykkes i samfunnet. Barn som snakker drlig norsk skal flges opp fra frste dag p skolen.

Flere moderne arbeidsplasser; Befolkningsveksten vil kreve vekst i antall arbeidsplasser. Storbyene m vre gode vertskommuner for de hyere utdanningsinstitusjonene. Samarbeidet mellom forskningsmiljer, offentlige virksomheter og nringslivet m styrkes. Administrative byrder for nringslivet i storbyene m reduseres. Vi vil ogs satse p grnderhus og start up-miljer for hjelpe flere i oppstartsfasen.

Arbeiderpartiet vil utvikle storbyene. Men frst m vi vinne valget i Oslo, Bergen, Stavanger og andre storbyer. Gjennomfringen av all vr politikk er avhengig av valgseier.

Arbeiderpartiet eksporterer demokrati


Fra mte i Arbeiderpartiets bystyregruppe, Oslordhus

Gunnar Stavrum skriver i Nettavisen 14.04.2015 at
Arbeiderpartiet importerer flere velgere. Det er dypt usaklig av ham. Det han derimot kunne ha skrevet var at Arbeiderpartiet driver eksport av demokrati.

Det mest problematiske med det Stavrum skriver, som forhpentligvis er ubevisst, er at det i realiteten er en rangeringen av folk med innvandrerbakgrunn som annenrangsvelgere. Stavrum skriver at Arbeiderpartiet i praksis importerer en sterk velgervekst fra utlandet, srlig fra Asia og Afrika. Han viser til at flere profilerte politikere i Arbeiderpartiet har bakgrunn fra disse verdensdelene, og skriver at AUF-leder Mani Hussaini er kurder med bakgrunn fra Syria, mens Hadia Tajiks familie kom fra Pakistan.

Ingen kaller fotballproff Tarik Elyounoussi for minoritetsspiller. Han er en fotballspiller. Hadia Tajik og Mani Husseini er ikke minoritetspolitikere, - de er politikere. Punktum. Noe av det flotte med vrt demokrati er at alle uavhengig etnisk bakgrunn kan delta og f tillitt. Tajik og Husseini er blant de fremste eksemplene p at demokratiet vrt fungerer godt. Rollemodeller som dem motiverer flere, inkludert meg selv, til vre aktive i politikken.

Et parti som snakker om like muligheter for alle i et samfunn m g fram som et godt eksempel og gi alle like muligheter innenfor sin egen organisasjon. Det skulle bare mangle. Hadia Tajik blir valgt som nestleder i Arbeiderpartiet p landsmtet til helgen. Det er derimot synd at man skal lete lenge etter innvandrere i Hyres sentralstyre,- partiet som i dag styrer hele kongeriket.

Arbeiderpartiet har gjennom sin lange historie kjempet for utvide demokratiske rettigheter i samfunnet, samt sikre bred deltagelse fra alle grupper. Vi har en stolt historie, men samfunnet er p ingen mte i ml.

Da Arbeiderpartiet ble stiftet i Arendal i 1887, var allmenn stemmerett en av partiets viktigste saker. Stemmerett for kvinner var tidlig et politisk ml for arbeiderbevegelsen. Socialdemokratisk Forening, som var forlperen til Arbeiderpartiet og som ble stiftet i 1885, krevde allmenn stemmerett for menn og kvinner over 22 r. Arbeiderpartiet var motstander av inntekts- og standsbegrenset stemmerett. Mlet var kt deltagelse uavhengig av klasse eller kjnn. Resultatet av bevisst politikk har vrt utvidet demokrati og strre mulighet for deltagelse.


Demokrati m alltid vre i utvikling. For over hundre r siden mtte arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen ta en kamp for f flere til delta i samfunnet. I dag er det dessverre alt for f med minoritetsbakgrunn som bruker stemmeretten. At Arbeiderpartiet greier mobilisere mange av dem til stemme er bra. Vi m lykkes med inkludere flere inn i vrt demokrati.

Makt til mobbe




Foto: Stig Ark

Noen blir kalt klovn, andre beskyldt for ha blod p hendene. Plutselig har en politisk debatt undertone av rasisme og fremmedfrykt. Er det snn vi som samfunn nsker at det politiske ordskiftet skal vre?


Norske verdier. Noe av det flotteste i vrt samfunn er at vi mter hverandre med god tro, rlighet og raushet, og at folk uavhengig av partitilhrighet, politiske meninger eller standpunkt mter hverandre med respekt. Den siste tiden har flere borgerlige politikere p hyresiden handlet i strid med de mest grunnleggende verdiene vi har i vrt samfunn. Det er et problem den bl-bl-siden i politikken m ta tak i. Den politiske debatten m renses for formuleringer og billige utspill som krenker andre personer, eller srer grupper i vrt samfunn.

En politiker representerer ofte, ikke bare seg selv. En politiker representerer et parti, et samfunn, og noen ganger et helt land. Vi husker alle Fremskrittspartiet etter valget i 2013. Partiet mtte innkalle til pressekonferanse for klargjre hva de sto for etter at europeiske medier, herunder Spanias strste avis, slo fast at partiet er hyreekstrem og rasistisk. Fremskrittspartiet skulle inn i regjering og representere Norge. Bildet mtte alts endres. Verden ser det norske samfunnet gjennom den regjeringen landet har. Prinsippene og verdiene som talspersoner for et regjeringsparti framviser kan oppfattes som mine og dine.

Med makt flger ansvar. En politisk rdgiver, stortingsrepresentant eller nestleder i et regjeringsparti m tenke seg nye gjennom hvilken effekt hans eller hennes uttalelse vil skape. En politisk rdgiver i Kunnskapsdepartementet som skal bekjempe mobbing i skolen kan ikke vre en mobber selv. Det er i politikken som i hverdagslivet; dine barn vil ikke hre p deg nr du forteller dem om ikke juge dersom de ser at du selv lyver.

Uttalelser som er p grensen, eller noen ganger over grensen, har ikke bare gtt ut over enkeltpersoner. Den norske politiske debatten har undertoner av rasisme og fremmedfrykt. Det har Europardets kommisjon mot rasisme og intoleranse tidligere fastsltt gjennom en vurdering av rasisme i Norge. Du trenger ikke sitte i en kommisjon for oppdage dette. Flg bare med p Carl I. Hagen, Christian Tybring-Gjedde og Per Sandberg sine uttalelser om muslimer og andre minoriteter i Norge. Politikere har et ansvar for bekjempe rasisme og intoleranse i samfunnet, ikke bidra til ke den.

Fri debatt. Jeg oppfordrer ikke statsminister Solberg til sette munnkurv p noen. Det er heller ikke min mening stanse politiske debatter om vanskelige og store sprsml. Den politiske debatten m vre fri. Men det er en forskjell mellom mening og mobbing. Vi m trre ta debatten om debatten. Her har Solberg vrt usynlig, og m i flere situasjoner presses av media for i det hele tatt komme med en reaksjon p helt horrible uttalelser fra folk i egne rekker. Politikere setter standard for debattene i samfunnet. Solberg burde vrt mye tydeligere p hvor standarden br ligge.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen